Oscar Wisting (1871-1936)

wistingStikkordene på Oscar Wistings hedersstatue utenfor Larvik Sjøfartsmuseum forteller om hvilke unike bragder han har deltatt på: Sydpolen-Nordpolen-Maudferden. Wisting og Roald Amundsen var bl.a. de første som hadde vært på både Nord- og Sydpolen.

Oscar Wisting ble født i Larvik 6. juni 1871. Oscar var eldst i en søskenflokk på tretten, og vokste opp i Brunlanesgt. 15 på Langestrand. Hans far, Ole Martin Wisting, drev en vognmannsforretning og Oscar hjalp til. Oscar likte ellers å gå på jakt og være i friluft.

Etter konfirmasjonen i 1885 dro Oscar til sjøs, og etter noen år på sjøen vervet han seg inn i marinen. I 1897 ble han ansatt ved Karljohansvern Verft i Horten, og bosatte seg også der. I denne perioden opplevde Norge en av de første virkelige store oppdagelses- og utferdsbølgene, med Nansens nordpolekspedisjon i sentrum.

I mars 1909 ble Wisting kjent med Roald Amundsen, og allerede i 1910 ble han med på Amundsens ferd med ‘Fram’. I 1911 kom ‘Fram’ inn i sørisen og landpartiet hvor Wisting ble satt i land sammen med hunder, utstyr, telt og et lite hus. 20. oktober 1911 dro polpartiet endelig avgårde på sin ferd til Sydpolen. Etter en krevende ferd nådde partiet Sydpolen den 14. desember 1911. Wisting skrev følgende i sin dagbok: “Det var det største og høitidligste øieblik i mit liv og som jeg tror mange ville misundt mig, men som jeg den smaa har faaet lov at være med på”. Noe over en måned senere var polfarerne tilbake ved deres landingsted, Fredheim, og et par uker senere startet ferden nordover.

I 1918 ble Oscar forhyrt som førstestyrmann ombord på polarskipet ‘Maud’, som var spesialt bygget til en ny drift over polhavet fra øst til vest i likhet med det Nansen hadde gjort med ‘Fram’ 25 år tidligere. Wisting hadde spesielt ansvar for stuing av forsyninger, og var kokk, bibliotekar, lege og proviantforvalter ombord i tillegg til sine hovedoppgave som førstestyrmann. Wisting opplevde mange krevende og vanskelige oppgaver gjennom ferden, men som Amundsen selv forteller om Wisting: “Jo verre det så ut, jo bedre likte han sig. Og gikk det på livet løs, var han først i sitt ess”. Wisting måtte bl.a. vise sine lege og sykepasser kunnskaper når Roald Amundsen falt ned på isen og kvestet skulderen og armen. Maud-ferden skulle vise seg å bli kanskje en av Amundsen og Wistings minst vellykkede ekspedisjoner, og etter flere år med ulike ‘mindre’ ekspedisjoner i Nord Kap og Holy Cross Bay endte ferden i et lengre reparasjonsopphold i Seattle.

Etter å ha vært ute i syv år sammenhengende med Amundsen, fikk Wisting en trist melding når han i 1925 befant seg i Seattle med ‘Maud’. -Amundsen hadde gått konkurs. Wisting tok denne meldingen tungt, og sa om ‘Maud': “For meg var hun alt”. Wisting fikk så hovedoppgaven med å avvikle forretningene over i Alaska, og i februar 1926 var han hjemme igjen i Norge.

Wisting fikk så i 1926 brev fra Amundsen hvor han meddelte at han nå ville gjøre et nytt forsøk på å erobre Nordpolen, gjennom luften. Amundsen hadde kjøpt et luftskip av den italienske stat, og allerede et par uker senere var Wisting på vei til Italia for å lære om luftskipet og dets håndtering. 11. mai 1926 var begynte reisen fra Svalbard, og underveis hadde Wisting den betrodde oppgaven å betjene høyderoret. Etter to dager var skipet over Nordpolen, og Wisting skrev som følger i dagboken: “Det hadde kostet meget å nå til denne stund, men gladelig tok jeg det alt sammen om igjen for å opleve det øieblik på ny ombord i ‘Norge’, da Roald Amundsen efter å ha kastet flagget ned, snudde sig, så mig rett inn i øinene og uten et ord rakte mig en hånd”. Wisting og Amundsen var de to første i verden som hadde vært på begge poler!

Etter denne ferden trakk Amundsen seg tilbake til Bunnefjorden, og betraktet seg som ferdig som polarforsker. Men da Amundsen og Wisting skulle delta i en redningsaksjon etter italiaekspedisjonen sommeren 1928, skjedde det noe tragisk. ‘Latham’ med Amundsen ombord skulle hente Wisting i Advent Bay, men flyet kom aldri dit – Amundsen var borte for bestandig. Wisting deltok i ettersøkingen etter Amundsen, men til ingen nytte. Etter fem uker på leting måtte de innstille, uten å ha funnet noen spor av hva som hadde hendt. Wisting returnerte til fastlandet uten sin kjære sjef, og tragedien satte tydlige spor i Wisting.

I hele denne tiden hadde ‘Fram’ ligget i Horten, og fått en meget dårlig forfatning etterhvert. I 1936 ble det bestemt at ‘Fram’ skulle landsettes ved Bygdøy, og frem til åpningen av museet i slutten av 1936 var Wisting å finne høyt og lavt ombord, gjerne i riggen selv om han var 65 år. Stadig var det noe han pusset eller stelte med, og han var daglig ombord i skuta.

Noen få dager før 25-årsjubileet for Sydpolferden kom Wisting ombord på ‘Fram’ for å ordne endel ting. Som vanlig overnattet han ombord, med bare et teppe over seg i den uoppvarmede båten. Morgenen etter, 5. desember 1936, ble Oscar Wisting funnet død i sin gamle lugar. Hjertet hadde sviktet etter alle årene med strabaser i isen.

For ytterligere informasjon om Oscar Wisting og hans spennende og heroiske liv, anbefaler vi hans bok “16 år med Roald Amundsen”, eller Larviks-Profilene utgitt av Larvik og Omegns Museumsforening. Begge er å finne på Larvik bibliotek.

 

 

Copyright © Larviksguiden 2014.All rights reserved