Fritzøehus og parken

Fritzøehus ble bygget av Michael Treschow i perioden 1861-63. Antagelig har Michael Treschow da han bestemte stilen, italiensk nyrenessanse, hatt i tanke eiendommen

Fritzøehus

Fritzøehus

Fredriksgave, senere Fagertun, i Christiania, som han eidet i årene 1856-64. Opprinnelig var Fritzøehus ikke på langt nær så stort som nå. Med to tilbygninger, 1885-1889, og 1897-1898, er den samlede gulvflate 2302 m², inklusive tjenerfløy, garasje og andre lokaler. Komplekset inneholder totalt 75 værelser, foruten 21 kjellerrom.

Fritzøeparken er totalt på ca. 1700 mål, og den er sikret mot bygging av hus og veier for all fremtid. I parken finnes det også mange forskjellige dyrearter, bl.a. dåhjort og muflon (en villsaurase fra Middelhavet).

Parken ble beplantet på 1860-tallet, og hagen er bygget etter engelsk mønster. I parken ligger det bl.a. en kunstig dam hvor det er fisk og ender. Det har også vært forsøkt med svaner. Mange sjeldne planter og trær kan bli funnet i parken, bl.a. valnøttt-gran, slange-gran og en kryp-Korea gran med lilla kongler.

I borggården står bl.a. en vannfontene og en skulptur av en bjørn, laget av Anne Grimdalen. Skulpturen er et minne om et mislykket forsøk på å ha bjørner i Fritzøe-skogen.

I parken ligger også familiens familiegravsted som ble anlagt i 1880-åra. På porten står familiens våpenskjold som er tre kaier med gullbånd. Under står tre ord på latin som betyr kjærlighet, ydmykhet og standhaftighet.

I dag bor eieren, Mille-Marie Treschow, sammen med mann og to barn i en del av Fritzøehus, mens resten av “slottet” er representasjonslokaler. Sør for godset ligger en golfbane og Fritzøe gård, som eies av Mille-Maries søster, Scilla Treschow.

 

Copyright © Larviksguiden 2014.All rights reserved