Fresjeborgen

I generasjoner har mysteriet omkring den sunkne borg ved sørenden av Farris egget folks fantasi og kalt på lærde spekulasjoner og lokaliseringsforsøk. Fresjeborgen er Larviks lille Atlantis, et nesten sporløst forsvunnet praktanlegg fra renessansen. Det ble bygd opp gjennom en hundreårsperiode av dansk-norske adelsdynastier som administrativt sentrum for en av landets største godssamlinger og eldste industrianlegg.

Den eldste delen av anlegget ble reist av den danske adelsmann, Jens Iversøn Jernskjegg, omkring 1540. Det skjedde på den gamle gården Fresjes grunn, som lå ved sørenden av Farris. Under senere eiere vokste herregården til et slottsliknende anlegg, “Fresseborg” som den benevnes av den andre herren til Fresse, Peder Iversøn jernskjegg.

Imponerende anlegg
Hvordan Fresjeborgen så ut har vi bare en fragmentarisk skildring av tidfestet til 1593, da Oslo-bispen Jens Nielsen deltok i et barselsgilde med barnedåp på Fresje. På grunnlag av hans dagboknotater aner vi et imponerende kompleks bestående av blant annet to store steinbygninger. Hovedhuset på to eller tre etasjer hadde en festsal i 2. etasje med plass for minst 50-60 personer. Panelet på tak og vegger var “meget statelig utskaret, alt sammen farvet gult og somme steder svart besprengt med oljefarver, så det glinset av det.” Et huskapell bar også hørt til komplekset og flere uthus. Man har sett for seg badstue, stabbur, fjøs og stall, dessuten fiskedammer, urtehage og frukthage -alt omgitt av en inngjerdet park. Hvor Fresjeborgen lå vet ingen med sikkerhet. Anlegget kan ha vært delt med selve herregården nede ved Kilen og en borg eller et utkikkstårn oppe på raryggen. Noe slikt er, med litt velvilje, tolket ut av et hollandsk maleri fra midten av 1600-tallet og et hollandsk kart fra ca. 1585. Men en sterk tradisjon peker bestemt mot at selve “borgen” har ligget et sted innerst ved Jomfruhalvøya mellom Kilen og selve Farris. Kanskje den ble anlagt på tuftene av bruket Kihle, som eksisterte her omkring 1400, muligens under den gamle Fresje-gården.

En veibeskrivelse
Kanskje får vi den sikreste antydning om beliggenheten gjennom siste del av biskop Jens Nilssens beskrivelse av reisen til Fresje 1593. Her ser vi at følget, etter å ha krysset Lågen ved Faret, har tatt en daværende vei “saa gaat som i vester” oppom Torstvedt, siden gjennom en liten skog i sydvest (Bøkeskogen?) inntil de kom til Peder Iversens gjerde. Her dreide reisefølget mot nord-nordvest til Fresje, som lå en fjerdings vei (2,8 kin) fra Lågen. Nevnte gjerde kan ha vært den ennå bestående steingarden i vestre utkant av Bøkeskogen, der Bergeløkka gård lå fram til 1960-åra. Hvis det stemmer, vil biskopen og hans følge – ved å svinge i nordlig retning, som de gjorde – ha kommet rett ned til det antatte stedet ved Jomfruhalvøya. En gammel vei hit var i bruk helt til den ble amputert av E-18 i 1975.

 

Copyright © Larviksguiden 2014.All rights reserved