Christian Christiansen (1825-1894)

ccChristian Christiansen (C.C.), er Larvik’s store ‘gründer’ og forretningsmann. Hans innflytelse og betydning for utviklingen av Larvik er enorm, både som følge av hans forretningssans og politiske innsats. Han utviklet flere, store bedrifter i Larvik og skaffet arbeid og økt interesse for Larvik. Han har også æren av å ha oppført en av Larviks mest prektige bygninger, hans herskapsbolig Nedre Nanset (senere Larvik Bads kurhotell og nå Bøkeskogen Kultursenter). Han var også generøs overfor byens underpriviligerte og fattige. Vi mener at Christian Christiansen er en person som fortjener mer annerkjennelse, og ønsker derfor å belyse hans legendarisk liv her i på denne siden.

Christian Christiansen (1825-1894) er født og oppvokst i Larvik. Etter skolegang på middelskolen i Larvik, dro han utenlands for å studere handelsfag. Han studerte bl.a. i Tyskland (Leipzig), Frankrike (Paris) og England. I sin studieperiode ble han en tillenger av den såkalte Manchester-skolen, som er en retning innen frihandel systemet som avviste ethvert inngrep fra states side i det økonomiske liv.

Christian Chrisiansen var bare 21 år da foreldrene hans flyttet fra Larvik, og faren lot han da ta over ledelsen av familiens forretning og bedrifter i Larvik. Sammen med Fredrik Hvistendal dannet han firmaet Christiansen & Co. i 1847, men var etter noen få år eneeier.
Han ble også etterhvert kjent som ‘Compani-Christiansen’, men formelt kalte han seg selv CC junior. Senere ble han omtalt som konsul Christiansen, ettersom han var dansk visekonsul i Larvik i årene 1870-1888.

Han giftet seg i 1848 med Caroline Jørgine Christie, og de fikk etterhvert hele 9 barn (flere av dem har stor efterslekt ned i vår egen tid). De nygifte overtok Jørgen Christiansens (hans far) gård Torvet 11, som på den tiden var en høy 2-etasjers bygning med stort loft. C.C. tilpassett bygget til sine forretningsbehov, og rev i 1860-årene øverste etasje, og Torvet 11 fikk da hovedsaklig sitt nåværende eksteriør. Det ble også da bygget et kontorbygg på nordvest-siden av porten mot torvet (hvor frisør Smith Larsen holder til i dag).

Den omfattende grossistvirksomheten og brennevinsbrenneriet som faren bygget opp i sin tid, ble videreført av C.C. Men han legger imidlertid ned daværende brenneri på Jegersborg, og bygger i stedet opp sitt store bryggerikompleks på tomten bak bebyggelsen ved Torvet.

Laurvigs Ølbryggeri vokste raskt, og C.C. gjorde et strategisk godt valg da han ansatte en tysk brygger som kunne lage bayer-øl. Dette var en suksess, og C.C drev etterhvert også med øl-eksport til Sør-Amerika over Hamburg. C.C. kjøpte forøvrig i 1861 store interesser i et øl-bryggeri i Gøteborg, og var med på å starte Fredrikshald Bryggeri.

En naturlig følge av disse bryggeri-interessene var etableringen av glassverket i Larvik i 1872. På denne måten trengte ikke C.C. lenger å være avhengig av flaskeleveranser utenfra. Glassverket ble anlagt på Torstrand (der Soya-fabrikken senere lå) hvor det var store, uutnyttede arealer og bra med strandlinje på den tiden. Fremstillingen av øl-flasker ble etterhvert utvidet til å omfatte vin- og mineralvannsflasker. I 1880-årene var produksjonen kommet opp i 3.5 millioner flasker i året, og etter at Glassverket var skilt ut som eget selskap, ble det fortatt utvidelser og produksjonøkninger, slik at bedriften etterhvert ble blant de største i Larvik. Allerede i C.C.’s tid var Glassverket en av byens betydligste arbeidsplasser. C.C. utvidet også sine interesser i bransjen og kjøpte glassverkene ved Hafslund og Vallø.

C.C. etablerte seg også etterhvert innen fyrstikkproduksjon, og satte igang fyrtikkfabrikasjon i 1877 på hans gamle brenneri på Agnes. Denne bedriften ble også en vellykket investering, og fyrstikkfabrikken spilte en betydelig rolle i Larvik-distriktets bedriftsliv i nesten hundre år.

Selv om C.C. ikke hørte til de absolutt store i norsk hvalfangst, så var han langt fra blind for fremtiden i denne næringen. Han var med på å stifte ‘Laurvigs Interessentskab for Hvalfangst’ i 1882. og satt som styrets formann de siste årene han bodde i Larvik.

Bare de bedriftene C.C. eide i Larviks-distriktet må i 1860-årene ha beskjeftiget 400-500 personer. Ved farens død i 1881 arvet han også alle fabrikkene i Kristiansand. Og da er ikke medregnet alle de foretagender som han vår del-eier i på begge sider av Oslo-fjorden, og hvor han som investor, pådriver og toneangivende interessent blåser liv i nye og eldre virksomheter.

C.C. hadde også ytterligere med-eierskap i flere bedrifter i Larvik. Til tider hadde han betydelige skipsfartsinteresser, medeierskap i frakteskuter, og han deltok i skipsbygning på Torstrand. Sammen med T.M. Nielsen fra Larvik, importerte han også sukker og kaffe direkte fra Sør- og Mellom-Amerika. Han samarbeidet selvsagt også med byen forretningsmenn om videresalg av de varer som ble produsert ved hans egne bedrifter.

Omkring 1880 står C.C. på høyden av sitt aktive forretningsliv og som bedriftseier. I 1879 ble han lignet for over en million kroner i formue og en årlig inntekt på 150.000,-, nesten dobbelt av det som faren var lignet 6-8år tidligere. Og han nyter tillit og anseelse som en av vårt nedrenansetlands storeforretningsmenn. Det var også i slutten av 1870-årene han bygde sitt prektige bolig-kompleks ved Bøkeskogen med gressplen og park omkring. Bygningen er dessverre det eneste skikkelige visbare monument vi har lokalt over Christian Christiansen.

C.C. var også aktiv i politikk, først lokalt og sener også på på stortinget. Han var også ordfører i Larvik i en rekke år. Han ledet byens folkevalgte bl.a. til å ta tiltak som moderniserte Larvik i 1860-70 årene, som gjennomføring av vannverksplaner, gatebelysning, bygging av Vestre brygge ved Storgaten, og mange andre viktige kommunale saker. C.C. sørget også for at Larviks sosiale institusjoner ble utviklet, og han gav både eiendom og driftsmidler til å få opprettet et ‘børneasyl’ (barnehage) i 1873. C.C. tilbragte også totalt 11 år på stortinget som representant for Larvik og Sandefjord.

Men i 1886 begynte triste ting å skje for C.C. På denne tiden begynte hans helse å svikte, og i tillegg nådde den økonomiske krisen som hadde utviklet på Sør-landet også ham. Han forretningsinteresser begynte på få problemer, og C.C. fikk selv betalingproblemer etterhvert som følge av dette. Han hadde ikke engang belånt sine eiendommer og andre verdier, men likevel fikk han store finansielle problemer i 1886. Det er mange teorier på hva som virkelig var årsaken til at alt gikk så galt, men der er iallefall sikkert at dersom C.C. hadde vært frisk og kunnet jobbet på denne tiden så ville han kunnet unngå tragdien. Den store tragedien er nemlig at det hele endte med realisjon av hans omfattende eiendommer og bedrifter. C.C. mente selv at det ville bli full dekning for alle hans fordringer, samt at det skulle være penger til overs for et utkomme i hans alderdom. Problemet var bare at det skjedde en rasering av hans verdier, ettersom salgene av enkelte bedrifter skjedde til laterlige priser. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen var boet nødt til å selge boet hans altfor billig. Den prektige eiendommen Nedre Nanset – med hus og park – ble kjøpt av doktor I.C. Holm for snaue 50.000 kroner, som var en latterlig lav pris selv for den tid.

For C.C. personlig var oppgjøret et hardt slag, og han kom seg aldri etter det. Hans hustru døde i 1888, og C.C. flyttet da ned til sønnen på Sørlandet.

Den 13. juli 1894 døde Christian Christiansen, 69 år gammel. Hans båre ble ført til Larvik der han ønsket sin grav.

Dersom du ønsker å lese mer om Christian Christiansen, anbefaler vi Larviks-profilene utgitt av Larvik og Omegns Museumsforening. Denne boka kan finnes på Larvik bibliotek, eller kjøpes fra Larvik og Omegns Museumsforening.

 

Copyright © Larviksguiden 2014.All rights reserved